lørdag 15. september 2012

Den lange veien tilbake

For omtrent ti år siden ble livet mitt snudd på hodet. Fra å være "flink" pike til å bli diagnostisert med alvorlig depresjon, bipolar-lidelse og angst, deriblant prestasjonsangst og sosialangst. Jeg sluttet på skolen. Sluttet å spille fotball. Sluttet å spise. Sluttet å leve. Ting var ikke enkelt. Omtrent ett år etter, det vil si omtrent ni år siden nå i september, prøvde jeg å ende det hele. Jeg har kommet langt siden. Jeg har en blogg, en facebook side. Jeg lager kort og bilder på bestilling. Jeg tegner. 

Hjerte slår fort i det jeg skriver og deler disse tingene i blogg-verden, selv om det slett ikke er noen hemmelighet. Mange spør hva jeg jobber med, å sannheten er at jeg jobber ikke. Takler det ikke. Ikke enda. Men håper at jeg kan gjøre det en  vakker dag. Jeg har en fantastisk familie og fantastiske venner. Samboeren min er suveren og meget tålmodig. Jeg har en katt. Det er trygt innenfor husets fire vegger. Omverden er fremdeles skummel. 

I dag her jeg en fin dag og håper dere har det samme! Det var godt å lette hjertet, selv om jeg GARANTERT kommer til å angre. Og haters gonna hate. Får se hvor lang tid det tar før innlegget slettes ;) Takk for at dere leste:)



4 kommentarer:

  1. Flotte, modige Helle:) Glad for at du deler og veldig takknemlig for å ha dæ i familien. Stå på videre, synes du klarer mye i hverdagen selv om det nok varierer fra dag til dag. Klæm fra ho Barbro

    SvarSlett
  2. E så gla for at du finnes <3

    SvarSlett
  3. Tøffe Helle!
    Er glad du er her, og at kreativiteten er en stor hjelp. Det vet jeg selv. Vær stolt over at du er åpen om dette, du kan være et forbilde og støtte for andre.
    stor klem til deg Helle

    SvarSlett
  4. Så modig du er. Så fint du er åpen og ærlig om det, for andre og deg selv ikke minst. Og bruker det til det det er verdt for deg og ditt velbefinnende. Det er viktig å finne lykke og selv-verdi selv om man ikke klarer å leve i den firkantede verden alle blir presset til å passe inn i. Vær stolt av det du får til, det er ikke et mål å være som alle andre men å være den beste i sine egne begrensninger og utfordringer. Stå på Helle. Jeg heier på deg!

    SvarSlett